11. oktober 2024

VITENSKAP

 

 

VITENSKAP

 

Magnetic Effect on Plants

Experiments show that strong magnets have effect in plant and bean growth. 1.5 Tesla magnet is used to stimulate the germination of seed and growth of the roots.

 

 

Space Plants – How Are They Adapting?

Studies on the International Space Station have found that root growth is similar as it is on Earth but the way the plants express their genes has been altered. Learn more about it on the latest installment of the Science@NASA video series.

 

 

 

Relativitetsteori for alle. På tysk.

 

Magnetisme:

https://no.wikipedia.org/wiki/Gauss_(enhet)

Talking plants – Futuris:

 

Forskning.no

APOLLON

 

Norsk Romsenter. 

11 viktige vitenskapsfolk.

11 viktige vitenskapsfolk

Det er mange forskere som har gjort viktige fremskritt i sin forskning på verdensrommet og romfart, men noen er kanskje viktigere enn andre. Her er noen kjente, og noen ikke fullt så kjente.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?> <section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"/>

Nicolaus Copernicus (1473 -1543 Polen)

Copernicus bli ofte kalt ”den moderne astronomiens far”. Det er fordi han laget en modell slik at man kunne se at det var solen som var sentrum av solsystemet vårt og ikke jorden. På den tiden han levde var det ganske moderne å tenke slik. Copernicus var ikke bare astronom, han hadde mange yrker: matematiker, jurist, økonom, strateg, lege, poet, astrolog, tolk, en type prest, guvernør, administrator og soldat. Man kan lure på hvordan han fikk tid til alt dette.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?> <section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"/>

Galileo Galilei (1564 – 1642 Italia)

Galileo var den første som lagde et ordentlig teleskop. Galileo er også kjent for at han turte å si en upopulær sannhet høyt, selv om de som hadde mye makt i landet forbød det. Galileo mente at jorden gikk i bane rundt solen, ikke omvendt – og det gjorde den jo også. Allikevel ble han dømt til å sone en type fengselsstraff som blir kalt husarrest. Paven, han som hadde mye makt i Italia på den tiden, var redd for at Galileo´s teori skulle utfordre kirkens lære. Derfor ble Galileo dømt til å være innestengt i en leilighet i Vatikanet i Roma resten av livet.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?> <section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"/>

Johannes Kepler (1571 – 1630 Tyskland)

Kepler fant ut at planetene slett ikke gikk i sirkelbaner rundt solen, men i ellipser. Dette er en av de kjente ”Keplers lover”.  Johannes vokste opp med en veldig spesiell og sær mor. Fordi hun var så rar, ble hun dømt for hekseri, men ble heldigvis frikjent et år senere.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?> <section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"/>

Isaac Newton (1643 – 1727 England)

Newton oppdaget at bevegelsen til objekter på jorden og objekter i himmelrommet følger de samme fysiske lovene. Det var han som fikk et eple i hodet og på grunn av det forstod at det måtte finnes en tyngdekraft – gravitasjonsloven. Han fant også ut at hvitt lys inneholder alle verdens farger.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?> <section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"/>

Edmund Halley (1656 – 1742 England)

Halley er mest kjent for å ha oppdaget og funnet ut masse om en komet som ble oppkalt etter han. Han var også oppfinner og kompis av Isaac Newton.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?> <section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"/>

Henrietta Swann Leavitt (1868 – 1921 USA)

Leavitt oppdaget at lysstyrken til en blinkende stjerne er forbundet med hvor ofte den pulserer. Dette betød mye for astronomien. På grunn av Henriettas oppdagelse, så kan man nå regne ut avstander mellom galakser og stjerner, og ikke minst størrelsen på melkeveien. Både asteroiden ”5383 Leavitt” og krateret ”Leavitt” på Månen ble oppkalt etter henne.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?> <section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"/>

Albert Einstein (1879 – 1955 Tyskland)

Selv om Einstein ikke likte skolen så veldig godt da han var liten, vant han nobelprisen i fysikk i voksen alder. Den mest berømte teorien han lagde var relativitetsteorien. Han mente at lysets hastighet er konstant. Dette førte til at tidligere oppfatninger om tid og rom ble ”snudd helt på hodet”. Energi har ”masse” og derfor er ”masse” en form for energi. Denne geniale teorien gjorde det mulig å forstå mange fenomener i verdensrommet.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?> <section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"/>

Edwin Hubble (1889 – 1953 USA)

Hubble fant ut at universet er mye større enn det vi i utgangspunktet trodde. Han fant også ut at jo lenger unna en galakse er, jo raskere beveger den seg fra melkeveien – blant annet fordi universet utvider seg. Hubble fikk oppkalt kanskje verdens mest kjente teleskop etter seg.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?> <section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"/>

Mary Sherman Morgan (1921 – 2004 USA)

Morgan vokste opp på en fattig gård i Nord-USA i en tid der det ikke var vanlig at jenter kunne bli rakettforskere. Allikevel var Mary en av de viktigste rakettforskerne på 1950 og 1960-tallet. Hun hjalp USA i romkappløpet ved at hun fant opp drivstoffet som heter hydyne. Dette stoffet ble brukt for å skyte opp USAs første satellitt i bane rundt jorden, nemlig Explorer 1. Det triste og spesielle med denne historien er at Mary ikke har fått nok skryt og er nesten ikke kjent.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?> <section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"/>

Carl Sagan (1934- 1996 USA)

Kjendisastronomen, Sagan, oppdaget blant annet de ekstreme temperaturene på Venus. I tillegg til å gjøre vitenskapelige oppdagelser, skrev han masse bøker som passet for alle som var interessert i astronomi, ikke bare bøker for astronomer og andre forskere. Han var mye på TV og var utrolig flink til å fortelle om astronomi.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?> <section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"/>

Stephen Hawking (1942- England)

Han er en britisk fysiker og matematiker. Hawking var den som fant ut om det store mysteriet vi har i verdensrommet: nemlig sorte hull. Hawking lider av en sykdom som gjør at han sitter i rullestol og ikke kan kommunisere med omverdenen slik du og jeg kan. Med hjelp av spesiell språkcomputer som blir styrt av øynene og enkelte muskler i ansiktet hans, gjør han utrolige arbeider inne fysikk og matematikk.